Filtrering

Mange forskjellige filtreringsmetoder benyttes innen vannbehandling. Samlebetegnelsen filtrering brukes om alle prosesser der en blanding av væsker og faste eller oppløste stoffer mekanisk skilles i væske (filtrat) og konsentrerte stoffer (retentat). Valg av filtreringsmetode eller flere prosesstrinn bestemmes av kvaliteten på råvannet og kravene til rentvannet (drikke- eller prosessvann). Minimumsstørrelsen på faststoffene som skal holdes tilbake, defineres av filterets separeringsgrense.

Problemstoffer

Problemstoffer som ofte finnes i råvannet:

  • sand, faststoffer, sløringsstoffer, partikler, løsnede inkrusteringer fra rørledninger
  • oppløste stoffer som jern, mangan og arsen
  • aggressiv kullsyre
  • pesticider, klorhydrokarboner (CKW) osv.
  • oppløste slter (sjøvann)
  • forurensning grunnet resirkulering av vann (for eksempel kondensat-damp-kretsløp)
  • akkumulering på grunn av oppkonsentrering ved resirkulering av vann
  • osv.

Spesielle tilfeller

Filtrering med aktivt kull eller andre adsorptive filtermaterialer (adsorpsjon) og kjemisk avsyring hører også med blant filtreringsmetodene som brukes.

Separeringsgrenser

Oversikten viser filtreringsmetodene og bruksområdene for disse avhengig av separeringsgrensene.

 

Figur separeringsgrenser

Finfiltrering

Stavfiltre
Stavfiltre

Ved bruk av drikkevann fra offentlig vannforsyning in store mengden kan råvannet bli forurenset av rust, sand, løsnede inkrusteringer og andre stoffer gjennom de kilometerlange rørnettene. Disse faststoffene kan filtreres ut med stavfiltre.

 

Stavfiltre egner seg ikke til oppsamling av store mengder skitt. På grunn av avleiringen av faststoffene på filteroverflaten kan differansetrykket stige raskt ved store mengder skitt.

 

Stavfiltre forankobles som regel som beskyttelsesfiltre ved nanofiltrering og omvedt osmose.

Grusfiltrering og flerlagsfiltrering

Flerlagsfiltre
Hurtigfilteranlegg

I motsetning til stavfiltrering er grusfiltrering, og spesielt varianten flerlagsfiltrering (filtersand + filtergrus), en dypfiltrering.

 

Ved flerlagsfiltreringen passerer vannet forskjellige lag filtermateriale med økende finhet i filtreringsretningen. Forurensningsstoffer avleires i forskjellige lag i filteret, avhengig av størrelsen.

 

Flerlagsfiltre kan ta opp større mengder faststoffer. Grusfiltrering eller flerlagsfiltrering brukes spesielt ved behandling av vann fra elver, i forbindelse med flokkulering. Et sedimenteringstrinn er da ofte koblet som et første prosesstrinn før filtreringen.

 

Grus- og flerlagsfiltre rengjøres jevnlig med tilbakespyling.

Trykkfilteranlageg

I tillegg til en-lags og flerlagsfiltrering, brukes trykkfiltre til fjerning av jern, fjerning av mangan, avsyring og adsorpsjon.

Ozon-biofiltrering

Ved ozon-biofiltrering dreier det seg om en naturlig behandlingsmåte for humusholdig vann. I prosessen brukes de biologiske virkemekanismene i filterlaget for å redusere TOC/DOC. Under påvirkning av ozon som kraftig oksidasjonsmiddel spaltes de organiske karbonforbindelsene med høy molekylvekt, fargingen reduseres drastisk og konsentrasjonen av forbindelsene med lav er e molekylvekt stiger. En del av forbindelsene som opprettes på denne måten, er biologisk tilgjengelige og kan nedbygges i det etterfølgende bio-filtreringstrinnet.

En spesielt stor fordel er miljøvennligheten.  I motsetning til nanofiltreringsanlegg eller omvendt osmose, må så å si ingen miljøskadelige stoffer brukes i prosessen, og energiforbruket er minimert.

Membranfiltrering

Membranfiltreringsteknikkene brukes til svært forskjellige formål innenfor vannbehandling. Følgende metoder sammenfattes under betegnelsen membranfiltrering:

  • (MF) mikrofiltrering
  • (UF) ultrafiltrering
  • (NF) nanofiltrering
  • (RO) omvendt osmose
Informasjonssenter vannbehandling
KontaktpersonerPeter Paskert

Tel. +47 9020 6778
Ta kontakt