Ionebytte – grunnleggende prinsipper
Vann er forbindelsen mellom hydrogen og oksygen som oppstår ved forbrenning av hydrogen. Det er et fremragende løsningsmiddel. Naturlig vann forekommer vanligvis ikke som kjemisk ren substans, men inneholder oppløste materialer og salter samt organiske forbindelser, men også disperse og kolloiddisperse stoffer som gasser – i forskjellige konsentrasjoner og sammensetninger.
De oppløste saltene foreligger som ioner og kan fjernes fra vannet ved bruk av spesielle metoder.
Ioner i vannet
Salter atskilles i vannet og danner ioner: Positivt ladede ioner betegnes som kationer, og negativt ladede ioner anioner. Hovedsakelig inneholder vann følgende ioner, med forskjellige andeler avhengig av vannets opprinnelse:
Organiske
Vannet har dessuten alltid organiske bestanddeler med ikke-ionisk, hovedsakelig anionisk karakter.
Bruksområder
Valg av avsaltingsmetode og avsaltingsgrad avhenger av det planlagte bruksområdet samt driftsmessige og økonomiske betingelser.
Ionebytte – prinsipp
Ionebyttere er kunstharpiks (organiske polymere) med forskjellige innebygde bytteaktive grupper, som ioner avleires på. Ved byttingen blir ionene i løsningen som skal behandles, byttes ut med avleirede ioner med lik elektrisk ladning på harpiksen.
Man skiller prinsipielt mellom kationebyttere og anionebyttere. Innenfor disse typene er det ytterligere differensiering med hensyn til de bytteaktive gruppene:
- svakt sur / sterkt sur
- svakt basisk / middels basisk / sterkt basisk
Begrepene "ionebyttere" og "harpiks" brukes synonymt innen vannbehandling.
Fluidisert bad
På grunn av de mange fordelene brukes som oftest fluidisert bad i ionebytteanlegg.
Fordeler:
- svært effektiv utnyttelse av regenereringsmiddel kombinert med maksimal avsaltingseffekt
- store variasjonsmuligheter ved valg av harpiks
- lavt eget vannforbruk
- svært kompakt beholderkonstruksjon
Denne metoden forutsetter god forhåndsrensing av råvannet. Vannet må være fritt for jern, mangan og svevestoffer.