Hygienisering vs. desinfeksjon
Med hygienisering av vann menes reduksjon eller eliminering av den mikrobiologiske belastningen og dermed en stabilisering av vannhygienen.
Med desinfeksjon forstås tiltak for målrettet avdøing eller inaktivering av mikroorganismer som bakterier, virus eller parasitter.
Hvorfor desinfeksjon er viktig
Vann kan bli mikrobiologisk forurenset på veien fra kilden til forbrukeren.
Mulige forurensningskilder er:
- inntrengende overflatevann
- biofilmer
- defekte rørledningsnett
- forurensning i lagringsbeholdere
- organisk forurensning
- temperaturøkning og stillestående vann
Uten tilstrekkelige hygienetiltak kan mikroorganismer formere seg og forringe vannkvaliteten.
I henhold til gjeldende forskrifter må drikkevannet alltid og kontinuerlig være av upåklagelig hygienisk kvalitet. For å kunne garantere dette gjennomføres følgende desinfeksjonstiltak innenfor rammen av vannforsyningen, avhengig av kravene.
Desinfeksjonsprosedyre
Kjemisk desinfeksjon med klor
Ved kjemisk desinfeksjon doseres det vanligvis klorholdige midler (klordioksid, natrium- og kalsiumhypoklorittløsninger eller klorgass). Klorering brukes enten som kontinuerlig tilsetning for å beskytte nettet eller midlertidig ved skader. Med klor kan man oppnå langvarig beskyttelse i distribusjonsnettet. Ulempen er smakspåvirkning og mulig dannelse av biprodukter. Derfor brukes klorering vanligvis ved driftsavslutning.
Kjemisk desinfeksjon med ozon
Ved bruk av ozon oppnås en utmerket desinfeksjon. Ozonbehandlingen gjennomføres vanligvis som første trinn i en rensekjede med påfølgende filtreringstrinn. Dette trinnet tjener til nedbrytning av restozon og biologisk mineralisering. Ozon er ikke egnet for nettverksbeskyttelse.
Membranfiltrering
Med membraner (porestørrelse mindre enn 0,2 µm) kan mikroorganismer holdes tilbake og fjernes fra vannet. I visse tilfeller kan mikroorganismer passere gjennom membranene. Av sikkerhetshensyn installeres derfor UV-anlegg etter ultrafiltreringsanleggene.
UV-desinfeksjon
Desinfeksjon av vann med UV-lys er en fysisk prosess. Under gunstige forhold inaktiverer UV-C-strålingen mikroorganismene i vannet ved å ødelegge DNA-et, slik at disse ikke lenger kan formere seg og dør. Siden det dreier seg om en fysisk prosess, oppstår det ingen kjemiske eller helseskadelige biprodukter ved UV-behandling. For å forbedre effekten kan ultralyd brukes i tillegg.
Termisk desinfeksjon
Termisk desinfeksjon brukes hovedsakelig ved koking i husholdninger eller i varmtvannsberedningssystemer for å forebygge legionella.
Eksempel UV-behandling for behandling av drikkevann
Et krav til UV-behandling er vannfri for turbiditet og lav mikrobiel belastning. UV-behandlingen virker bare under bestrålingstiden, og har med andre ord ingen varig effekt in nettet. UV-anlegg brukes ofte som siste trinn i en behandlingskjede, som avsluttende hygienisering. Kun testede og sertifiserte systemer med en minimumsdose på 400 J/m² (eller 40 mJ/cm²) kan brukes. Hvis flere systemer drives parallelt, må strømningshastigheten måles og om nødvendig styres.