For å skille ut oppløste stoffer, som for eksempel salter, fra vann brukes hovedsakelig prosessene nanofiltrering (NF) og omvendt osmose (RO). De skiller seg særlig fra hverandre med hensyn til separasjonsnøyaktighet, nødvendig driftstrykk og respektive bruksområder.
Nanofiltrering og omvendt osmose brukes særlig til vannavherding, avsalting av sjøvann eller til rensing av prosessvann og ultrarent vann.
Gasser som CO2 passerer gjennom membranene, og derfor er det ofte nødvendig med en tilhørende etterbehandling.
For å unngå varige belegg (avleiringer) på membranene må det tilsettes spesielle kjemikalier (såkalte antiskalantmidler). Valget av antiskalantmidler må tilpasses den aktuelle vannsammensetningen.
Nanofiltrering
Nanofiltrering fungerer ved relativt lave trykk mellom 6 og 8 bar. NF-membraner holder først og fremst flerverdige ioner tilbake, for eksempel kalsium, magnesium, sulfat, jern, mangan eller større organiske molekyler. Enverdige salter som natriumklorid passerer delvis gjennom membranen.
Derfor er nanofiltrering spesielt egnet til vannavherding, delvis avsalting, fjerning av huminsyrer (fjerning av farge), plantevernmidler, PFAS eller organiske mikroforurensninger.
Omvendt osmose
Ved hjelp av omvendt osmose oppnås nesten fullstendig avsalting. Her presses vann under trykk gjennom en semipermeabel membran. Det nødvendige trykket bestemmes i stor grad av saltinnholdet i råvannet, membrantypen og temperaturen.
For avsalting av drikkevann er vanlige driftstrykk 10–12 bar, mens for avsalting av sjøvann kreves trykk på opptil 60 bar eller mer. Oppløste salter, nitrat, arsen, tungmetaller, PFAS, organiske sporstoffer og mange andre innholdsstoffer blir i stor grad holdt tilbake.
Anvendelse av metodene
Innenfor drikkevannsbehandling brukes hovedsakelig nanofiltrering eller lavtrykks-omvendt osmose (LPRO) til sentral kalkfjerning og fjerning av farge. Prosessen holder særlig tilbake hardhetsstoffene kalsium og magnesium, men også større molekyler som DOC og sporstoffer som PFAS.
Ved avherding justeres den ønskede målhardheten ved hjelp av bypass-reguleringer. Det karbondioksidet som er i likevekt, forblir i vannet og må fjernes etter nanofiltrering ved hjelp av avgassingsprosesser (se avsyring).
Ved prosessvannbehandling er det ofte nødvendig med full avsalting ved hjelp av omvendt osmose. I de påfølgende trinnene skjer det vanligvis en finrensing, for eksempel ved hjelp av et EDI-anlegg.
Med økende krav til vannkvalitet, ressursbesparelse og resirkulering blir omvendt osmose stadig viktigere. Spesielt i regioner med begrensede vannressurser muliggjør den dermed en sikker og bærekraftig forsyning med prosessvann av høy kvalitet.
Ved avsalting av sjøvann for å produsere drikkevann må hovedsakelig natriumklorid fjernes. På grunn av de høye trykkene og store volumstrømmene som kreves, benyttes her energigjenvinningssystemer. Det fullstendig avsaltede vannet krever etterbehandling for remineralisering, justering av pH-verdien og en avsluttende desinfisering.
Send oss dine krav – vi hjelper gjerne med råd og planlegging.