Den utmerkede motstandsdyktigheten mot oksidasjonsmidler som klor og ozon, samt den høye UV- og temperaturbestandigheten, fører også til lang levetid. Når disse stoffene først er sluppet ut i miljøet, blir de værende i lang tid, og det er derfor begrepet "evighetskjemikalier" sirkulerer i media. På europeisk nivå diskuteres det for tiden et forslag om restriksjoner eller et forbud mot PFAS i hele Europa.
Et ubegrenset PFAS-forbud vil imidlertid ha ødeleggende konsekvenser for behandlingen, kvalitetssikringen og distribusjonen av drikkevann.
Hvor brukes stoffer som inneholder PFAS?
Fluorpolymerer er plast med høy ytelse. De omfatter PTFE (polytetrafluoretylen), kjent under handelsnavnet Teflon, FKM (fluorelastomer), kjent som Viton, eller PVDF (polyvinylidenfluorid). Disse materialene brukes vanligvis i vannsektoren som separasjons-, membran- eller tetningsmaterialer. De finnes for eksempel i armaturer, i rørledninger og i ozonbærende systemer. Det finnes i dag ingen stoffer på markedet som kan brukes som alternativer. Det er også verdt å merke seg at alternative stoffer må ha de samme egenskapene og dermed også lang levetid.
Det finnes allerede en rekke konsepter for å hindre at farlige PFAS-stoffer slippes ut i miljøet under produksjon, bruk og avhending.
Positivt
I prinsippet er det imidlertid positivt at man diskuterer den ukontrollerte bruken av PFAS-holdige materialer og de miljøproblemene som oppstår som følge av den vanskelig kontrollerbare og overdrevne bruken av PFAS-stoffer i forbruksvarer til privat bruk (friluftsklær osv.) eller emballasje og i bruksområder der det skjer direkte utslipp til miljøet (brannskum, skismøring, smøremidler osv.).
